Norsk filmhistorie 2000-????

Vi har nå fått i oppgave av medie lærern vår hvor vi skal skrive et blogg innlegg om en tidsperiode innen norsk filmhistorie i sammenheng med at vi nå holder på å sette oss inn i norsk filmhistorie. Jeg har da valgt norsk filmhistorie etter 2000 ettersom jeg føler at jeg er mere knyttet til filmer som har kommet ut når jeg har levd.

Etter en relativt kjapp utvikling innenfor film industrien først med stum film, deretter svart hvit med lyd og så farge så kommer vi oss endelig inn på 2000 tallet etter en del hysteri om at verden ville gå under på nyttårsaften. Det var vel på starten av 2000 tallet norsk film, eller film generelt begynte å komme i widescreen format og alle ville ha disse nye tvene.

Jeg har aldri vært noe særlig glad i norsk film generelt, men det er jo et par som stikker seg frem selv for meg. I 2001 fikk vi filmen «Elling» med Per Christian Ellefsen og Sven Nordin i spissen. Filmen ble redigert av Petter Næss og er basert på den tredje boka i romanserien som handler om «Elling» av Ingvar Ambjørnsen.

Trailer


Filmen handler om to menn som sliter med engstelse og angst, noe som gjør ganske hverdagslige ting vanskelig, tilogmed å forlate leiligheten kan være hardt, men etterhvert klarer de stadig å gjøre mer ting.

Utifra handlingen høres det kanskje ut som en veldig trist og melankolsk film, men den er stappet full av humor og morsommheter fra gode skuespillere. Filmen ble i 2002 nominert til Oscar for beste fremmedspråkelige film. Filmen ble etterhvert etterfulgt av «Mors Elling» som fortsetter historien til Elling, les gjerne mer om den HER.

En del år senere, så langt frem som i 2008 kom filmen «Max Manus» som forteller historien om nettop Max Manus som var en motstandskjemper under andre verdenskrig. Filmen har Aksel Hennie i spissen som Max Manus og den er reggisert av duoen Joachim Rønning og Espen Sandberg.

Trailer


Max Manus har vært i Finland og kjempet, men kommer hjem til Norge som blir okkupert av Tyskland. Han stiller seg til disposisjon for motstandsbevegelsen og flykter til England for å få opplæring. De blir sendt tilbake til Norge for å sabotere tyskerne og dette lykkes de i selvom det var mye problemer. Etter Max har mistet en del av sine venner begynner han å klandre seg selv for å være den overlevende hele tiden, og når han møter den tyske gestaposjefen Fehmer opplever Max at alle sammen, både tyskere og nordmenn er ofre for krigens meningsløshet.

Denne filmen er en av de største i norgeshistorien og hadde et budsjett på 50 000 000 kroner. Det ble gjort mye for at filmen skulle virke autentisk, blant annet ble det heist nazi flagg på stortinget, noe som ikke har blitt gjort på over 60 år. Filmen høstet en del dårlig kritikk med tanke på faktafeil, men dette ble fort motbevist av de som sto Max Manus nærmest, ellers fikk filmen veldig god motagelse. Les mer om filmen HER.

I 2011 kom filmen «Oslo, 31.august» som er regissert av Joachim Trier og har en del ukjente skuespillere. Jeg har ikke fått sett filmen, men den skal vist være ganske bra og den ser relativt bra ut når man ser på traileren.

Den handler om en nyrehabilitert mann gjennom et døgn i Oslo etter han har kommet ut av rehabilitering. Den høstet god kritikk fra alle kanter og står som en veldig god lavbudsjetts film.

Trailer


Filmen fikk en del oppmerksomhet internasjonalt, blant annet så ble den vist på Cannes filmfestival i 2011 og den vant «bronsehesten» som beste film på filmfestivalen i Stockholm. Les gjerne mer om filmen HER.

Med det så avslutter jeg mitt blogginnlegg om norsk filmhistorie og håper det har vært interesant å lese!